Owe Rundberg

Fra Kanari-Fansen Lillestrøm
Foto: LSKs kampprogram

Owe Rundberg (født 30. juni 1950) er en svensk fotballtrener som 3. oktober 1987 signerte en toårskontrakt med LSK. "Ingen tvil om at LSK har en rekke dyktige spillere. Spesielt interessant å merke seg er alle de unge og talentfulle spillerne med utviklingsmuligheter. Mine inntrykk fra andre deler av klubben er også bare positive, så det skal bli meget inspirerende å arbeide her", uttalte Rundberg til Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blad etter å ha signert kontrakten. Svensken regnes som en av tidenes største trener-flopper på Åråsen. Han fikk tidlig spillerne imot seg og hadde liten autoritet i gruppa. Mangel på respekt var en av hovedgrunnene til at svensken ba seg løslatt fra sin kontrakt som hovedtrener allerede 22. august 1988. Han mente selv at han hadde gjort en altfor dårlig jobb i klubben. [1]. Rundberg uttalte til Dagbladet 23. august: "Jeg er dypt skuffet over meg selv. Jeg har fått altfor lite ut av Lillestrøms gode mannskap og mener det er best for klubben at jeg gir meg" [1]. Rundberg pekte på cuptapet mot Råde IL 6. juli og den svake resultatene i de siste seriekampene. Uavgjort bort mot Kongsvinger (7. august), tap hjemme for Molde (14. august) og tap borte mot Sogndal (21. august).

"Owe Rundberg var snill som dagen var lang, men ikke verken tøff eller sterk nok til å mestre de utfordringene det innebar å lede denne klubbens sportslige ambisjoner. Rundberg hadde gode ideer, han hadde gått svenskeskolen, hadde vært juniortrener i IFK Göteborg, og det begynte bra denne vinteren. Men det stoppet også raskt opp, og han ble etter hvert veldig alene. Heller ikke utenfor banen fant Rundberg sitt rette mijø" (Sitatet er hentet fra side 91 i Jan Åge Fjørtofts bok "Elsket&Hatet"). Legger til at Rundberg blir nevnt som "Rudberg" i denne boka, noe som er en skrivefeil.

"Owe Rundberg ble mer og mer ydmyk og mindre og mindre respektert i Lillestrøms spillergruppe. I dette laget måtte treneren være en autoritet, hvis ikke hadde han tapt. I mangel på respekt hadde Rundberg tillagt seg en irriterende uvane, han gikk og slo oss i skulderen. Ikke så vondt, men fryktelig provoserende i lengden. På vei hjem fra denne bortekampen i Moss var det Arne Erlandsen som ble slått og pirket på. Arne ble sint, han tåler generelt lite, og nå var han tirret. - Kom igjen Arne, myka upp lite, sa Rundberg og fortsatte sin fysiske øvelse mot Arnes skulder. - Gjør du det en gang til, kommer du til å få, truet Arne sin egen trener. - Myka upp nu, Arne-grabben, sa Rundberg, slo igjen og fikk smake Erlandsens raseri. Arne Erlandsen tok tak i trenerens fingrer og knekte dem bakover til Rundberg lå i midtgangen og ba om nåde. Der og da hadde Rundberg tapt alt. (Sitatet er hentet fra side 92 i Jan Åge Fjørtofts bok "Elsket&Hatet")

"Var du svak i Lillestrøm, stilte du bakerst. Owe Rundberg havnet bakerst og før en bortekamp mot Sogndal spurte han spillerne hvilket opplegg vi hadde mest tro på. - Bestem själv hur ni skal spela, foreslo Rundberg, og etter at vi hadde tapt på Fosshaugane sa Rundberg at han på grunn av familiære omstendigheter ikke kunne fortsette. Sagt på Lillestrøm-språket: Rudberg fikk sparken" (Sitatet er hentet fra side 92 i Jan Åge Fjørtofts bok "Elsket&Hatet").

Året etter at han trakk seg fra sin stilling gikk Rundberg til motangrep i det svenske fagtidsskriftet "Fotbollsmagasinet" og kalte LSK-spillerne for en gjeng med egoister. Deler av intervjuet ble gjengitt i Arbeiderbladet 13. november 1989. "Det eneste spillerne tenker på er å bli proff i Europa. Jeg hadde realiteten ikke noe valg. Jeg var ganske tvunget til å kommer meg bort fra Åråsen og Norge. Jeg holdt på å gå under av ensomhet. Selv om jeg visste at jeg ville få stemplet som feiging, bortskjemt svenske etc. kunne jeg ikke fortsette i jobben. Månedene i Norge lærte meg forferdelig mye. Blås i hvordan det går med laget, bare det går bra for meg sjøl. Slik tenker alt for mange norske fotballspillere. Egoismen er fremste drivkraft for norske spillere", mente Rundberg, men han la også til følgende selverkjennelse: "Blant annet oppdaget jeg at jeg er en veik person. At jeg mangler den hardheten som kreves for å ha suksess i et beinhardt klima. Klubbfølelse, kameratskap kollektiv framgang, det var stikkord for meg da jeg jobbet med svensk fotball før Lillestrøm-tida. Dette ble et såpass stort savn at jeg ikke kunne fortsette", la svensken til. - LSKs lagkaptein Ole Dyrstad svarte blant annet dette på Rundbergs uttalelser: "Det fungerte bra en periode mellom Rundberg og oss. Men han burde ha oppført seg mer autoritært. Han klarte ikke å finne balansegangen mellom å være kamerat og være leder. Enkelte fikk problemer med å opprettholde respekten for Rundberg av samme grunn. Men at Lillestrøm-spillerne skulle være en gjeng med egoister, det er det reineste sludder og vås".

I 1983 hadde Owe Rundberg suksess med Åsa IF som han ledet til opprykk: "Nye tränaren Owe Rundberg kom från IFK Göteborg med friska idéer och proffsig inställning. Träningen blev i fortsättningen öppen för enbart spelare med uttalade ambitioner. A-laget säkrade seriesegern i div 4 genom att vinna sista hemmamatchen mot Getinge med 1-0" [2].


Fotnoter

  1. Aftenposten 22.08.1988