Kvalifisering til 1. divisjon 1949: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 28: | Linje 28: | ||
team2 = {{fc|Kjelsås}} | | team2 = {{fc|Kjelsås}} | | ||
goals1 = [[Rolf Andresen]] {{goal| 52.}} <br> | goals1 = [[Rolf Andresen]] {{goal| 52.}} <br> | ||
[[Ivar Wahl]] {{goal| | [[Ivar Wahl]] {{goal| 75.}}| | ||
goals2 = | | goals2 = | | ||
stadium = 19:00 - [[Lillestrøm Kommunale Idrettsplass, Vigernes| Vigernes]], Lillestrøm | stadium = 19:00 - [[Lillestrøm Kommunale Idrettsplass, Vigernes| Vigernes]], Lillestrøm | ||
Linje 35: | Linje 35: | ||
* '''Akershus Arbeiderblad 10.06.49: "Sportsklubben slo Kjelsås 2-0"'''. '''"Slapp kvalifiseringskamp på Vigernes"''' Det var ikke rare greiene som ble prestert på Vigernes i går. Sportsklubben vant riktignok, og seiren var fortjent, men spillemessig var kampen middelmådig. <br> Kjelsås var toneangivende i første omgang for så vidt som Sportsklubben lot seg forlede til å være med på motstanderens spillemåte. Kjelsås spilte med lange, tilfeldige poleballer mot Sportsklubbens mål, uten tanke for kombinasjoner, og det varte ikke lenge før Sportsklubben svarte med samme mynt. I lange perioder gjorde lagene hva de kunne for å molestere lysanlegget i størst mulig utstrekning, og det hele nærmet seg det kjedelige mot slutten av omgangen. <br> Noe bedre ble det i annen halvtid. Sportsklubben kom godt i gang, og da Kjelsås ikke klarte å holde samme fart som i første omgang, fikk hjemmelaget friere spillerom. Det indre forsvar som var Kjelsås’ sterkeste del, arbeidet iherdig, men maktet ikke å avverge Sportsklubbens scoring som kom ved '''Rolf Andresen''' i det 7. minutt, etter at han elegant hadde driblet av centerhalfen. Skuddet strøk stolpen på innsiden og sto ikke til å redde. Men akk — atter dabbet hjemmelaget av. Spillet ble igjen upresist, og så vel halvene som indreløperne mistet kontakten med sine medspillere. Pasningene havnet svært ofte hos motspiller, og bare et enda dårligere spill fra Kjelsås’ side gjorde at Sportsklubben-spillerne for en vesentlig del kunne bevege seg på Kjelsås’ banehalvdel. Sportsklubbens | * '''Akershus Arbeiderblad 10.06.49: "Sportsklubben slo Kjelsås 2-0"'''. '''"Slapp kvalifiseringskamp på Vigernes"''' Det var ikke rare greiene som ble prestert på Vigernes i går. Sportsklubben vant riktignok, og seiren var fortjent, men spillemessig var kampen middelmådig. <br> Kjelsås var toneangivende i første omgang for så vidt som Sportsklubben lot seg forlede til å være med på motstanderens spillemåte. Kjelsås spilte med lange, tilfeldige poleballer mot Sportsklubbens mål, uten tanke for kombinasjoner, og det varte ikke lenge før Sportsklubben svarte med samme mynt. I lange perioder gjorde lagene hva de kunne for å molestere lysanlegget i størst mulig utstrekning, og det hele nærmet seg det kjedelige mot slutten av omgangen. <br> Noe bedre ble det i annen halvtid. Sportsklubben kom godt i gang, og da Kjelsås ikke klarte å holde samme fart som i første omgang, fikk hjemmelaget friere spillerom. Det indre forsvar som var Kjelsås’ sterkeste del, arbeidet iherdig, men maktet ikke å avverge Sportsklubbens scoring som kom ved '''Rolf Andresen''' i det 7. minutt, etter at han elegant hadde driblet av centerhalfen. Skuddet strøk stolpen på innsiden og sto ikke til å redde. Men akk — atter dabbet hjemmelaget av. Spillet ble igjen upresist, og så vel halvene som indreløperne mistet kontakten med sine medspillere. Pasningene havnet svært ofte hos motspiller, og bare et enda dårligere spill fra Kjelsås’ side gjorde at Sportsklubben-spillerne for en vesentlig del kunne bevege seg på Kjelsås’ banehalvdel. Sportsklubbens annet mål kom i det 30. minutt etter corner fra høyre. '''Rolf Andresens''' presise innlegg havnet hos '''Sverre Borgersen''', han ga ned til '''Ivar Wahl''' som skjøt i motsatt hjørne. <br> Kjelsås’ lag var fysisk sterkt, og farten var upåklagelig, men dermed er også det meste sagt. Teknisk virket laget uferdig, og løperrekken klarte ikke å spille seg frem til en eneste god sjanse. Det indre forsvar, keeper inklusiv, leverte imidlertid en god kamp. Høyre half fremhevet seg også, særlig ved sin gode kondisjon og sikre hodespill. <br> Sportsklubben må vise langt større innsatsvilje hvis laget skal kunne hevde seg. I går spaserte store deler av laget det meste av kampen, og lagspillet var så som så. Det var en sjeldenhet å se en spiller plassere seg for neste trekk. Særlig var innsatsen i løperrekken påtagelig slett. Bare vingene gjorde hva de kunne. Så vel '''Ivar Wahl''' som '''Brurberg''' var for stillestående, sistnevnte var for øvrig syk og burde ikke vært satt opp, og '''Sverre Borgersen''' fikk lite utrettet. Sidehalvene slet iherdig, men deres spill var for opprevet til å ha byggende verdi. Det indre forsvar med '''Sverre Hansen''' som bestemann, kom pent fra det. Dommeren Jens Mathisen, Vålerengen, imponerte ikke. Han manglet linje i sine avgjørelser [https://www.nb.no/items/23627bc510d9620d501c705cd05549f4?page=1] og [https://www.nb.no/items/23627bc510d9620d501c705cd05549f4?page=5]. |
Sideversjonen fra 12. feb. 2024 kl. 17:26
Kvalifisering til 1. divisjon. Kamp 1
Lørdag 4. juni, 1949 | |||
Lillestrøm SK | 1 - 0 (0 - 0) |
Steinberg IF | 17:30 - Fedrelandet, Fetsund
Dommer: Thorvald Lindstad, IL Spartacus |
Ivar Bruberg 85.' |
Lillestrøm SK: Kjell Midtstein - Sverre Hansen, Johnny Andersen - Gustav Hansen, Ivar Christiansen, Reidulf Wahl - Ivar Hansen, Ivar Bruberg, Sverre Borgersen, Ivar Wahl, Rolf Andresen.
- Akershus Arbeiderblad 08.06.49: "Lillestrøm sportsklubb fikk 2 poeng i kvalifiseringskampen for opprykning til 1. divisjon". På grunn av værforholdene måtte kampen flyttes fra Vigernes til «Fedrelandet» i Fetsund. De to lag stilte med fullt mannskap. Selv Steinbergs storspiller Alf Svendsrud, som fredag i en Osloavis ble meldt skadet, stilte opp på ytre venstre. Banen var sleip og vanskelig, men spillet gikk likevel i perioder ganske fikst og glimtvis fikk publikum se spill av høy klasse. På den annen side gjorde banen at spillet også ble mye tilfeldig og meningsløst, så som helhet ble kampen middelmådig.
Den største innsatsvilje viste Steinberg, som alle mann slet fra første til siste minutt. De hadde mange farlige sjanser og sportsklubbens forsvar ble satt på en hard prøve. Forsvaret holdt mål og leverte en god kamp, særlig keeper, Kjell Midtstein, og Sverre Hansen på høyre backplassen, som hadde oppgaven å dekke den hardtspillende Svendsrud, selv om denne ikke overbeviste helt og ikke så ut til å like seg noe særlig på «grønnsåpen». Steinbergs forsvar var også godt, med høyre back, Arne Thoresen, som den beste, rask, kontant og med god plasseringsevne.
Sportsklubbens løpere viste god kombinasjonsevne og leverte mange pene trekk, men gløden og innsatsen var så som så. Av og til virket de helt likeglade og sto helt passive som om kampen ikke hadde noen betydning og ikke var en krevende kvalifiseringskamp. Det så lenge ut som kampen skulle ende målløs, og det hadde også vært det rettferdigste etter spill og sjanser, men 5 minutter før slutt lyktes det under et oppløp av sportsklubben på høyresiden og levere inn et innlegg i senter som i. h. Bruberg satte i nettet. Dermed endte kampen 1-0. Sportsklubben kan være storfornøyd med resultatet og bør i de kommende kamper gå mer aktivt inn for seir.
Dommeren, Lindstad fra Spartacus, var meget god og påpasselig, kanskje en tanke pirkete så det ble vel mye blåsing, hvilket gjør en kamp altfor oppstykket og stakato [1].
Kvalifisering til 1. divisjon. Kamp 2
Torsdag 9. juni, 1949 | |||
Lillestrøm SK | 2 - 0 (0 - 0) |
Kjelsås | 19:00 - Vigernes, Lillestrøm
Dommer: Jens Mathisen, Vålerenga |
Rolf Andresen 52.' Ivar Wahl 75.' |
- Akershus Arbeiderblad 10.06.49: "Sportsklubben slo Kjelsås 2-0". "Slapp kvalifiseringskamp på Vigernes" Det var ikke rare greiene som ble prestert på Vigernes i går. Sportsklubben vant riktignok, og seiren var fortjent, men spillemessig var kampen middelmådig.
Kjelsås var toneangivende i første omgang for så vidt som Sportsklubben lot seg forlede til å være med på motstanderens spillemåte. Kjelsås spilte med lange, tilfeldige poleballer mot Sportsklubbens mål, uten tanke for kombinasjoner, og det varte ikke lenge før Sportsklubben svarte med samme mynt. I lange perioder gjorde lagene hva de kunne for å molestere lysanlegget i størst mulig utstrekning, og det hele nærmet seg det kjedelige mot slutten av omgangen.
Noe bedre ble det i annen halvtid. Sportsklubben kom godt i gang, og da Kjelsås ikke klarte å holde samme fart som i første omgang, fikk hjemmelaget friere spillerom. Det indre forsvar som var Kjelsås’ sterkeste del, arbeidet iherdig, men maktet ikke å avverge Sportsklubbens scoring som kom ved Rolf Andresen i det 7. minutt, etter at han elegant hadde driblet av centerhalfen. Skuddet strøk stolpen på innsiden og sto ikke til å redde. Men akk — atter dabbet hjemmelaget av. Spillet ble igjen upresist, og så vel halvene som indreløperne mistet kontakten med sine medspillere. Pasningene havnet svært ofte hos motspiller, og bare et enda dårligere spill fra Kjelsås’ side gjorde at Sportsklubben-spillerne for en vesentlig del kunne bevege seg på Kjelsås’ banehalvdel. Sportsklubbens annet mål kom i det 30. minutt etter corner fra høyre. Rolf Andresens presise innlegg havnet hos Sverre Borgersen, han ga ned til Ivar Wahl som skjøt i motsatt hjørne.
Kjelsås’ lag var fysisk sterkt, og farten var upåklagelig, men dermed er også det meste sagt. Teknisk virket laget uferdig, og løperrekken klarte ikke å spille seg frem til en eneste god sjanse. Det indre forsvar, keeper inklusiv, leverte imidlertid en god kamp. Høyre half fremhevet seg også, særlig ved sin gode kondisjon og sikre hodespill.
Sportsklubben må vise langt større innsatsvilje hvis laget skal kunne hevde seg. I går spaserte store deler av laget det meste av kampen, og lagspillet var så som så. Det var en sjeldenhet å se en spiller plassere seg for neste trekk. Særlig var innsatsen i løperrekken påtagelig slett. Bare vingene gjorde hva de kunne. Så vel Ivar Wahl som Brurberg var for stillestående, sistnevnte var for øvrig syk og burde ikke vært satt opp, og Sverre Borgersen fikk lite utrettet. Sidehalvene slet iherdig, men deres spill var for opprevet til å ha byggende verdi. Det indre forsvar med Sverre Hansen som bestemann, kom pent fra det. Dommeren Jens Mathisen, Vålerengen, imponerte ikke. Han manglet linje i sine avgjørelser [2] og [3].