Kolbjørn Halvorsen

Fra Kanari-Fansen Lillestrøm
Kolbjørn Halvorsen ved åpningen av Åråsen stadion

Kolbjørn Halvorsen (født 13. januar 1921) blir ofte kalt for "Åråsens far", da han i en årrekke satt som formann i klubbens byggekomite. Fra 1947 til og med 1952 ledet Kolbjørn Halvorsen arbeidet, da LSK planla og bygget sin nye bane: Åråsen stadion. Naturlig nok var det også Halvorsen som sto for den offisielle åpningen av Åråsen, 7. juli 1951 (se bildet). "Vi kan si at LSK aldri hadde blitt det LSK har blitt uten Tom Lund. Det samme kan vi si om Kolbjørn Halvorsen og Åråsen. Det er han som har sørget for at vi har den stadion som vi har", uttalte mangeårig dommer og medlem av kontaktutvalget, Tor Møien til LSKs hjemmeside, da Kolbjørn Halvorsen ble 100 år 13. januar 2021 [1]. I et intervju med RB publisert 2. juli 2021 uttalte Kolbjørn Halvorsen: " Jeg fikk etter hvert spørsmål om å lede arbeidet med å bygge en ny fotballbane i Lillestrøm. Spillerne var lei av å spille på grus og ønsket gressbane. Om selve åpningen la han til: "Vi var stolte og glade. Det var mange som hadde stått på for å få ferdig banen. Det sene kvelder og mye jobb, men jeg husker at jeg ikke var sliten. Jeg tror at jeg aldri har vært sliten. Jeg følte meg som en guttunge og kan ikke ha vært mer enn 25 år. Så vidt jeg husker var oppdraget mitt å skaffe 20.000 kroner som skulle brukes til å ferdigstille Åråsen. Jeg mener vi fikk pengene som et lån" [2].

Sammen med Einar Krokan ledet Halvorsen også arbeidet, da LSK bygget sin nye hovedtribune i 1978. Kolbjørn Halvorsen var LSKs formann i 1979 til og med 1981, nestformann i 1978. Mangeårig styremedlem, første gang i 1950. Tildelt LSK-statuetten i 1959. Utnevnt til æresmedlem i 1978. Hans svigerfar Erling Nicolaisen som også har vært formann i LSK (1932 -1934) (1937) sies å være grunnen til at Kolbjørn meldte seg inn i LSK i 1936..

Av yrke var Kolbjørn Halvorsen bedriftsleder for Elektrisk Byrå, Trio Ving og Precon avdeling Lillestrøm

Om byggingen av Åråsen stadion, hentet fra klubbens hjemmeside.
På styremøte 2. juni 1947 ble det oppnevnt en komité til å jobbe med banesaken. Sørumsbrenna under Knut Sørums gård ble funnet best egnet. Beliggenheten var idéell, men terrenget var mest brakkmark og krattskog på ei myr. Forhandlinger med Sørum ble innledet, og LSK samarbeidet med konsulentene Holthe og Ahlsen, som gjorde oversalg og kom med tegninger for området. På generalforsamling 29. september 1947 ble det besluttet med 117 mot syv stemmer å gå til innkjøp av de 45 målene. På årsmøtet i 1948 besluttet man så å gå til innkjøp av 12 mål ved Sørumsfjellet, og i tillegg tre nærliggende tomteområder. Etter årsmøtet i april 1950 hadde området hvor Åråsen skulle stå klart året etter, vokst til omlag 72 mål.

Ryddearbeidet på Sørumsbrenna ble gjort av frivillige med sterk dugnadsånd. Senere ble en bulldoser brukt for å jevne ut marka, før man kjørte på 450 billass med sand. Denne ble blandet med matjorda, og ga både vekstmuligheter og den fasthet som det ville være behov for på en bane med høy aktivitet. Banen ble tilsodd sommeren 1950. og sto endelig klar til å innvies 7. juli 1951. Banekommitéens formann Kolbjørn Halvorsen sto for den offisielle åpningen av Åråsen Stadion.

Åråsen Stadion i 1951 besto av matchbane på 108x67 meter og tribuner for 2.500 tilskuere, med en øvre grense på 6.000 personer på og utenfor tribunene. Videre var en påbegynt treningsbane, garderobe, redskapsbu, vanningsanlegg, pumpehus, samt bygninger på Sørumsfjellet, som kiosk, scenehus og serveringsboder, en del av Åråsen Stadion. Alt dette hadde kostet Sportsklubben 150.000 kroner og det ble stipulert at 31.000 dugnadstimer var nedlagt.

Kilder