Cupen 1947
Cupen, 1. kval. runde
| Torsdag 15. mai 1947 | |||
| Lillestrøm SK | 6 - 0 (2 - 0) |
Ullevål IL | 15:00 - Vigernes, Lillestrøm Dommer: Clarence Carlsen, Strømmen IF |
Reidulf Wahl  5.' Reidulf Wahl |
Lillestrøm SK: Kjell Midtstein - Hans Hansen, Johnny Andersen - Gustav Hansen, Sverre Hansen, Ivar Christiansen - Rolf Andresen, Henning Borgersen, Reidulf Wahl, Ivar Hansen, Knut Bryhn.
- Avvik mellom kampreferatet i Akershus Arbeiderblad og LSKs egen protokoll. AA skriver at Henning Borgersen virket nervøs i sin debutkamp og at Leif Kristiansen var sterkt savnet. LSK har derimot med Kristiansen, men ikke Borgersen. AA skriver videre at LSK stilt med tre reserver, i følge LSK-protokollen var bare en på banen, Borgersen.
- Akershus Arbeiderblad 16.05.47. "Målfest på Vigernes i går. Sportsklubben - Ullevål 6-0".Det gikk som ventet på Vigernes i går, hvor Sportsklubben møtte Ullevål i 1. kvalifiserende runde. Hjemmelaget vant 6-0 og de 1100 mennesker som var møtt frem, fikk for så vidt meget for pengene. Spennende ble kampen dog ikke, dertil var sportsklubbguttene for overlegne, og varmen fristet heller ikke til de unødvendige anstrengelser.
Kampen ble åpnet pent av Sportsklubben som satt full fart på etter avspark og scoret i det 5. minutt ved Reidulf Wahl som tuppet i mål. Etter scoringen lot det til at Sportsklubb guttene mente at det ikke var så farlig og i luntende takt fortsatte spillet omgangen igjennom. Sportsklubben hadde stadig sjanser, men det avgjørende trekk i angrepet uteble som regel. Ullevål hadde spredte oppløp, men spilte seg frem til bare en virkelig målsjanse i 1. omgangen. I det 39 minutt fikk Sportsklubben mål nr. 2. Også denne gang var Reidulf Wahl mannen for skuddet som gikk i mål via høyre stolpe.
I annen omgang trillet ballen med jevne mellomrom bak Ullevåls noe ubehjelpelige keeper. I det 5. minutt kom goal nr. 3 ved Rolf Andresen, 25 minutter etter satte Ivar Hansen nr. 4 i nettmaskene, Reidulf Wahl øket til 5 i det 37. minutt og Rolf Andresen avsluttet serien 5 minutter før full tid.
Ullevål var et i aller høyeste grad uferdig lag. Keeper virket nervøs og utrenet og hadde lite av både plasseringsevne og grep på ballen. Centerhalf og bakcparret var av de bedre, med høyre back som en av lagets støttespillere. Løperekken var imidlertid tynt besatt. Indre venstre var den eneste som viste fotball av klasse, men hans arbeid var nokså bortkastet, alene som han var med Sportsklubbforsvaret.
Sportsklubben stilte med Knut Brybn og Henning Borgersen som vinger, Reidulf Wahl spilte indre venstre og Rolf Andresen center forward. Ommøblerdngen fait forholdsvis heldig ut, men løperspillet lider sterkt under Leif Kristiansens fravær. Løperekken var allikevel mer spillende enn i kampen mot Sagene. Borgersen debuterte, og nervøsiteten tok fort knekken på selvtilliten og spillegleden. Ivar Hansen og Rolf Andresen boltret seg til gjengjeld av hjertens lyst og Ivar Kristiansen reiste kjerringa fra kampen mot Sagene. Gustav Hansen var bedre enn vi har sett ham før i år og det indre forsvar kan intet bebreides. Clarence Carlsen, Strømmen var god dommer [1].
Cupen 2. kval. runde
| Søndag 1. juni 1947 | |||
| Magnor | 2 - 2 e.e.o (1 - 1) |
Lillestrøm SK | na - Magnors bane, Magnor Dommer: Guttorm Kveseth, Grue IL |
| (ukjent) 87.' (ukjent) |
Knut Bryhn 10.' Rolf Andresen |
Lillestrøm SK: Kjell Midtstein – Hans Hansen, Johnny Andersen – Reidulf Wahl, Sverre Hansen, Ivar Christiansen – Knut Bryhn, Leif Kristiansen, Rolf Andresen, Ivar Hansen, Rolf Wahl
- "Det var mange tilskuere og stor spenning foran dagens rundekamp på Magnor" (Hamar Stiftstidende).
- Akershus Arbeiderblad 02.06.47: "Magnor - Sportsklubben 2-2 etter ekstraomgang. Heldig resultat for Sportsklubben." Det er alltid en egen spenning ved cupfotballen, og Sportsklubbens kamp mot Magnor i går ble så spennende og dramatisk som vel mulig — i hvert fall for de lillestrømlinger som hadde reist den lange veien for å se sitt lag slå seg fram til første ordinære runde. Etter lagets gode spill i pinsen hadde man jo lov til å stille visse forhåpninger. men Sportsklubben skuffet i like stor grad som Magnor overrasket, og det var bare hellet som reddet Sportsklubben fra et forsmedelig nederlag. Nå var laget en god del handicapped av banen som var så hard at knottene måtte tas av støvlene — men likevel.
Det begynte lovende for Sportsklubben. Allerede minuttet etter av spark hadde laget sin første sjanse, og etter 10 minutters spill scoret Bryhn ved et nydelig skudd i nettveggen. Men dermed ble det. Magnor overtok etter hvert mere og mere av spillet og viste periodevis god fotball. Laget besto av fysisk sterke spillere, som satte alt inn i kampen om ballen. Særlig høyresiden i angrepet gikk godt sammen og skapte situasjoner som allerede tidlig i omgangen burde ha skaffet utligning. Men løperrekken var ikke heldig med skuddene som i de fleste tilfelle gikk utenfor. I det 20. minutt smalt et skudd i stolpen fra kloss hold, bare 5 minutter etter skjøt center forward i tverrliggeren, og Kjell Midtstein var stadig i aksjon for å klare opp i de alt annet enn hyggelige situasjoner. Sportsklubbens løperrekke klarte ikke å tilrive seg spillet, og angrepene rekken presterte var uten brodd og ofte preget av tilfeldigheter. Det var derfor høyst ufortjent at Sportsklubben gikk av banen med ledelse etter første omgang.
Annen omgang ble en tro kopi av første. Sportsklubben kom godt i gang etter avspark, men etter de første trekke henfalt løperrekken igjen til dovenskapen. Magnor overtok derfor igjen spillet og beholdt taket helt til siste minutt. Sportsklubbens indre forsvar måtte stadig i aksjon, og kampen ble en hard påkjenning. Sportsklubben hadde et blaff midt i omgangen, men igjen gled spillet over til Magnor som gang på gang gikk til storm på Sportsklubbmålet. Men laget var stadig like uheldig. Skuddene hadde dårlig adresse, og også i denne omgang hadde Magnor et stolpeskudd som hadde fortjent en bedre skjebne. Da det gjensto 3 minutter av kampen kom utløsningen. Magnors center forward kom klar av Johnny Andersen, og skuddet som kom kunne ikke avverges.
Det måtte således ekstraomganger til, og allerede i 1. ekstraomgangs 3. minutt skaffet Magnor seg ledelsen etter at Kjell Midtstein bare halvklarte et skudd fra 10-meteren. Det lot til at scoringen vekte Sportsklubbguttene som nå satte farten opp. Allerede minuttet etter Magnors mål hadde laget en kjempesjanse til utligning, men Magnors centerhalf ryddet opp. Tross de hederlige anstrengelser klarte ikke Sportsklubben å bringe balanse i stillingen før pause. Utligningen kom i annen ekstraomgangs første minutt ved Rolf Andresen som skjøt plassert i hjørnet etter pent forarbeid i løperrekken, og siden tok ikke Sportsklubben noen sjanse. Løperrekken arbeidet godt, og forsvaret satte alle kluter til. Magnor som gjennom hele kampen hadde satt alle krefter inn, var synlig trettet mot slutten av kampen og hadde ingen sjanse til å vinne. Som nevnt hadde Magnor fortjent seieren. Laget lå stort over i spill det meste av kampen, og de mange gode sjanser burde gitt flere mål. Best på laget var center half, center forward og indre og ytre høyre, hvis vekslinger på vingen ofte brakte uorden i Sportsklubbforsvaret. Sportsklubben leverte sin hittil svakeste kamp i år. Teknisk lå laget over sine motstandere, men kampgløden manglet totalt. Løperrekken gikk og spilte fotball store deler av kampen, og de kom i de fleste tilfelle til kort i spurten på ballen. Bare Rolf Wahl, Reidulf Wahl og Hans Hansen var på høyde med seg selv. Disse 3 gjorde til gjengjeld en ypperlig innsats. Dommeren Guttorm Kveseth fra Grue var så svak som overhodet mulig [2].
Cupen, 2. kval. runde. Omkamp
| Onsdag 4. juni 1947 | |||
| Lillestrøm SK | 2 - 0 (0 - 0) |
Magnor | 19:00 - Vigernes, Lillestrøm Dommer: Th. Christiansen |
| Rolf Wahl 50.' Knut Bryhn |
- Nytt avvik mellom LSKs protokoll og kampreferatet i Akershus Arbeiderblad. LSK har Johnny Andersen som venstre back, mens AA skriver at Kolbjørn Andresen spilte i den posisjonen (venstre back).
- Akershus Arbeiderblad 09.06.47: "Magnor måtte reise hjem med tap. Sportsklubben vant 2-0." Kuleramma som Magnorfolket hadde med til Vigernes onsdag ble symbolsk for omkampen mot Sportsklubben. Opphavsmannen hadde beregnet 20 kuler på Lillestrøm og bare 4 for sitt eget lag, og forholdet sto i grunnen godt til fordelingen av spillet og sjansene. Det var nemlig aldri tvil om hvem som ville vinne kampen — enda det dro lenge ut før Sportsklubben fikk hull på byllen. Men spillet var atskillig bedre enn sifrene 2-0 gir uttrykk for, og det var for en stor del sin målmanns held og dyktighet Magnor kunne takke for at resultatet ble så beskjedent.
Sportsklubben hadde helt fra avspark tak på spillet, og det var mere enn merkelig at laget ikke klarte å score allerede tidlig i 1. omgangen. Rolf Andresen hadde sjangsen først. Hans skudd fra 12—l4 meter ble så vidt reddet av keeper, og bare noen øyeblikk senere skjøt Rolf Wahl hårfint utenfor. Magnor hadde et farlig angrep — et av lagets få — etter 10 minutters spill, men ytre venstre skjøt langt til side for sitt mål. Spillet beveget seg det meste av omgangen i farlig nærhet av Magnors målfelt, men Sportsklubbens løpere var ikke heldig med et eneste av sine skudd. Magnor derimot fikk aldri spillet til å gli slik det gjorde søndag, og Sportsklubbforsvaret hadde ikke synderlig vanskelig for å demme opp for angrepene. Det skortet mest på sidehalvenes spill. Begge drev ballen for meget i været, og polene havnet hjemme hos Sportsklubbforsvaret, hvor alle leverte godt hodespill kampen igjennom. I det 32. minutt gjennomførte Sportsklubben et angrep i 5 trekk, og Rolf Wahl headet nydelig Leif Kristiansens pene opplegg i nettet. Dommeren annullerte imidlertid scoringen som off-side. 3 minutter senere skjøt Leif Kristiansen to ganger i hjørnet, men keeperen reddet de noe for svake skuddene på målstreken.
Sportsklubben fortsatte presset også i 2. omgang med større held. 5 minutter ut i omgangen passet Leif Kristiansen til Rolf Andresen som hadde driblet ut på venstresiden. Han la hallen pent mot mål, og Rolf Wahl som påpasselig var gått inn i midten, skjøt i nettet fra kloss hold. Leif Kristiansen 'hadde nær kopiert bedriften like etter, da han ble spilt fri av Ivar Hansen, og ble helt alene med keeper fem meter fra mål. Den ellers så rolige Leif ble imidlertid paralysert av den stillestående keeper, og i stedet for å plassere skuddet, skjøt han rett på målmannen. Han reiste dog kjerringa i det 23. minutt, da han fra kloss hold omsatte Gustav Hansens innlegg fra vingen i skudd som keeper ingen sjanse hadde til å redde.
Magnors spillere slet hårdt gjennom hele 2. omgang, men resultatene sto ikke i forhold - til anstrengelsene. De lange fremlegg som ble brukt, slet hårdt på kreftene til de fysisk mindre sterke Sportsklubbgutter. Det var derfor ikke til å unngå at Magnor avla enkelte visitter ved Sportsklubbmålet, men ikke en gang spilte de seg frem til sjangser som voldte Midtstein i mål særlig hodebry. Riktignok hadde venstrevingen et godt tilbud mot slutten av kampen, men i stedet for å legge inn foran mål, valgte han å skyte fra spiss vinkel. Skuddet gikk utenfor, og ville for øvrig sikkert vært reddet av den godt plasserte Midtstein. Magnor har alltid hatt ord på seg for å være et typisk «hjemmelag», og etter å ha sett kampen onsdag. ble en forvisset om at dette rykte holder stikk. Laget er ikke av dem som taper mye, dertil er spillerne for kondisjonssterke og robuste. Men spillet savner den sikkerhet som skal til for å bringe resultater i mere krevende kamper. Løperekken som på Magnor spilte med fantasi og oppfinnsomhet, virket tafatt, og da sidehalvene også var svake i fremleggene, ble resultatet mye slit og få sjanser. De eneste som var på høyde med det en så i kampen mot Magnor, var centerhalf som var sitt lags desidert bestemann. Målmannen var så heldig som en god keeper bør være.
Sportsklubben leverte en god innsats i kampen. Lagspillet var fremherskende, og på tross av at laget stilte med 3 reserver, var det ingen påviselig svake punkter. Kolbjørn Andresen som venstre back var sikker i oppdekningen, og hans utspill var ofte gode — selv om han ikke kom opp mot Hans Hansen som igjen viste ypperlig spill. Reidulf Wahl gjennomførte også denne kampen prikkfritt, og Rolf Wahl sammen med innertrioen i løperekken spilte ofte Magnorguttene fullstendig rundt. Th. Christiansen var dommer, men overbeviste ikke [3].
Cupen, 1. runde
| Søndag 15. juni 1947 | |||
| Lillestrøm SK | 3 - 0 (0 - 0) |
Pors | 14:00 - Vigernes, Lillestrøm Dommer: Finn Ludvigsen, Frem Stabekk |
| Rolf Wahl 78.' Knut Bryhn |
Lillestrøm SK: Kjell Midtstein - Hans Hansen, Johnny Andersen - Gustav Hansen, Sverre Hansen, Reidulf Wahl - Knut Bryhn, Leif Kristiansen, Rolf Andresen, Ivar Hansen, Rolf Wahl.
Pors: Bjørn Reinholdt - Ragnar Svendsen, Olaf Skilbred - Kåre Kristiansen, Svein Halvorsen, Ivar Wåge - Øivind Johannessen, Thor Svennungsen, Thorbjørn Svendsen, Erling Olsen, Karl Skifjell.
- Akershus Arbeiderblad 16.06.47: "Sportsklubben klar for 2. runde. Slo Pors 3-0 i en pen kamp." Rundekampen mellom Pors og Sportsklubben på Vigernes i går hadde samlet 2650 tilskuere. Pors var tippet som vinner, og stemningen var stor blant tilskuerne. De fleste håpet på at de gule og sorte skulle få det til å klaffe, og Sportsklubbens unge spillere innfridde forventningene på en i overbevisende måte. Pors er et lag med god klang i fotball interesserte kretser, og laget teller spillere som Skjelbred og Skifjeld. Seiren var derfor desto hyggeligere, og ingen — selv ikke Pors-tilhengerne — kunne si at den ikke var fortjent.
Kampen begynte nervøst. Pors kom først igang under ledelse av Skifjeld på venstrevingen, men etter 10 minutters spill var det Sportsklubben som satte farge på spillet. Laget hadde en rekke godt tilrettelagte angrep, men avslutningene sto ikke i forhold til spillet for øvrig. Sjansene var imidlertid legio, og vi noterte i fleng Ivar Hansens skudd som strøk stangen på yttersiden, Reidulf Wahls halvt mislykte, men likevel farlige langskudd som keeper hadde store vanskeligheter med og Rolf Andresens skudd som bare ble halvklart slik at ballen ble liggende og snurre på målstreken. Det lyktes tross alt ikke å få hull på byllen. I denne periode hadde Pors bare tilfeldige angrep. I det 30. minutt hadde laget sin beste sjanse, men Skifjells pene tverrball ble misset av centerforward som bommet på ballen.
Pors tok hand om spillet i 2. omgangs første minutter, men laget spilte med poleballer som ofte hadde dårlig adresse. Da lange framlegg fra halvene var heller ikke veladressert, og da Sportsklubbens forsvar dannet en kompakt mur, var det sjelden Pors fikk en skikkelig sjanse. Etter den harde farten Pors hadde satt opp, dabbet laget etter hvert av, og Sportsklubben behersket periodevis store deler av banespillet. Tilbudene ble imidlertid også nå dårlig utnyttet. I det 33. minutt kom utløsningen. Rolf Wahl kom fri på vingen og skjøt hardt i motsatt hjørne uten sjanse for Pors keeper. 3 minutter senere var det Knut Bryhns tur. Han la en forsiktig pole over Pors' uplaserte keeper, og 2 —0 var et faktum.
Pors overtok spillet etter scoringene, men laget spilte merkelig nok med bare 4 mann i løperrekken som mistet adskillig av effektiviteten ved denne spillemåte. Sportsklubbforsvaret var dessuten patent, og hjemmelaget overtok igjen mot slutten av kampen. Få minutter før slutt fikk Rolf Andresen ballen på høyresiden. Han brente av et langskudd som gikk over keeper og i nettveggen helt oppe i vinkelen. Pors hadde nær redusert halvannet minutt før slutt, men Kjell Midtstein reddet ypperlig indre venstres knallharde skudd fra 10-meteren.
Kampen var tammere enn rundekamper ofte pleier være. Lagene stod ganske godt til hverandre, og Pors ga avkall på den knubbete spillemåten som er typisk for Greenlands-fotballen. Pors' lag bestod for øvrig lav jevnt kraftige spillere som alle utmerket seg ved godt hodespill. Det var imidlertid få av spillerne som framhevet seg særlig, men en festet seg ved ytre venstre Skifjelds fikse spill i første halvtid. Venstre back Skjelbred var forsvarets bestemann. Keeper virket nervøs og må ta Sportsklubbens 3. mål på sin kappe.
Det er først og fremst festet seg ved på Sportsklubblaget var forsvarets solide spill. Sverre Hansen var med igjen, og sammen med Midtstein, Hans Hansen og Johnny Andersen dannet det en mur som det var uhyre vanskelig å forsere. Da Reidulf Wahl var fullt på høyde med seg selv og Gustav Hansen ikke lå langt etter, var halve seieren vunnet. Løperrekken viste igjen ypperlig teknikk, men skuddene var også denne gang det ømme punkt. Rolf Andresen og Rolf Wahl var rekkens beste. Ivar Hansen var ikke fullt på høyde med seg selv, og Leif Kristiansen som er plaget av en benskade, forholdt seg periodevis nokså passiv. Dette gikk til en viss grad ut over Bryhn som ble spillende halvt indre, halvt ytre gjennom hele første omgang. Dommeren Finn Ludvigsen, Frem Stabekk, hadde en lett oppgave [4].
Cupen, 2. runde
| Søndag 22. juni 1947 | |||
| Mjøndalen IF | 3 - 1 (3 - o) |
Lillestrøm SK | 17:00 - Mjøndalen stadion, Mjøndlaen Dommer: Håkon Jensen, Birkebeineren |
| Willy Hammerborg 14.' Willy Hammerborg |
Reidulf Wahl 53.' (str.)
|
Mjøndalen IF: Hilmar Knutsen – Roald Amundsen, Øyvind Høibak – Kristian Hval, Kåre Hval, Jørgen Hval – Birger Kristiansen, Willy Hammerborg, Alf Svendsrud, Harry Lislevand, Anders Tangerud
Lillestrøm SK: Kjell Midtstein – Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Reidulf Wahl – Knut Bryhn, Leif Kristiansen, Rolf Andresen, Ivar Hansen, Rolf Wahl.
- Akershus Arbeiderblad 25.06.47: "Rutinen gjorde utslaget i Drammen. Sportsklubben tapte 3-1." Mjøndalens taktikk og spillemåte har ikke endret seg synderlig siden 1938, og Sportsklubben ble slått ut med de samme våpen søndag som for 9 år siden da laget møtte Mjøndalen på Marienlyst i 5. runde. Det var rutinen som også denne gang var den vesentlige årsak til Mjøndalens seier, sammen med Jørgen Hval som var sitt lags primus motor. Kampen søndag ble spilt for fullt hus. Alt som kunne krype og gå i Mjøndalen hadde funnet veien til fotballbanen, og Lillestrømlingene var også møtt frem i flokk og følge. Det ble da også en kamp som var verd å se — full av fart og spenning og med spill til siste minutt. Sportsklubben tapte som sagt, men laget har ingen grunn til å henge med hodet.
Det var ideelt spillevær da dommeren, Håkon Jensen, blåste kapteinene sammen. Et par kraftige regnskurer hadde renset luften og gitt banen en høyst påkrevet dusj, og solen klarte ikke å skinne gjennom skydekket. Mjøndalen åpnet kampen i stor fart. Backer og halver drev stadig spillet over på Sportsklubbens banehalvdel, og hele løperrekken satte alt inn på å skaffe laget ledelsen. Gang på gang gikk laget til angrep på Sportsklubbmålet, og i det 10. minutt skaffet Mjøndalens indre høyre Willy Hammerborg sitt lag ledelsen. Sportsklubben hadde nær utlignet minuttet etter, da Rolf Andresen kom fri og satte kursen rett på mål, men centerhalfen klarte å tuppe ballen unna i siste øyeblikk. Nøyaktig 1O minutter senere øket Mjøndalen til 2-0, også denne gang ved Hammerborg, og et straffespark i det 23. minutt sikret hjemmelaget 3—0. Dette var hard kost for Sportsklubbguttene, men laget tapte ikke hodet. Så vel forsvaret som løperrekken øket farten, og mot slutten av omgangen hadde spillet jevnet seg atskillig.
Annen omgang ble Sportsklubbens fra først til sist. Laget satte alt inn og viste ypperlig banespill, men var uheldig med sjansene som kom. I det 10. minutt reduserte Reidulf Wahl til 3—1 på straffespark for unfair spill, og etter denne scoring slapp Sportsklubben seg helt løs. Spillet gikk stadig i 3 og 4 trekk, og det var en fryd å se hvordan Leif Kristiansen uten vanskelighet satte 2 og 3 motstandere ut av spill. I det 27. minutt hadde Rolf Wahl en kjempesjanse, da han fra kloss hold brente av mot åpen goal, men centerhalfen fikk så vidt sneiet ballen i skuddøyeblikket. Corneret som ble resultatet hadde også nær bragt resultatet, men keeper reddet på målstreken. Rolf Wahl ble dessverre skadd da Sportsklubben hadde sin beste periode, men laget beholdt allikevel taket på spillet kampen ut.
Mjøndalen hadde fortjent seieren etter den gode første omgang, men 3-2 hadde gitt et bedre uttrykk for styrkeforholdet. De brune og hvite kan i første rekke takke Jørgen Hval for at resultatet ble som det gjorde. Han drev laget sitt ypperlig, og tilrettela alle angrep fra høyre halfplassen. Halfrekken som helhet laget forresten en god kamp, og det solide forsvar var en vanskelig nøtt å knekke. Landslagskandidaten Svendsrud overbeviste ikke, men vingene Tangerud og Kristiansen var gode. Sportsklubben har som før nevnt, all ære av innsatsen. Laget var mer kondisjonssterkt enn Mjøndalen, som mot slutten av kampen var nokså tappet, og det var en prestasjon å tilrive seg spillet etter Mjøndalens solide ledelse ved pause. Leif Kristiansen var sitt lags desiderte bestemann. Han holdt av og til den reneste oppvisning og var sammen med Jørgen Hval banens beste. Sverre Hansen, Kjell Midtstein og Rolf Andresen kom ellers best fra det. Både Hans Hansen og Johnny Andersen åpnet svakt. De slapp vingene for langt fra seg, og forsvaret ble ikke så tett som det burde være. Men begge spilte seg stort opp og var fullt på høyde med seg selv i 2. omgang. Det samme gjaldt sidehalvene. Bryhn hadde en svak dag på vingen, og Rolf i Wahl kom ikke opp mot det han har prestert de siste kampene. Dommeren Håkon Jensen fra Birkebeineren dømte utmerket [5].