Så kom idrettsarrangementene i gang

Fra Kanari-Fansen Lillestrøm

Så kom idrettsarrangementene i gang.

I en mai-utgave av "Akershus" i 1888 finner vi en rosende omtale av "Skytterlaget"s deltagelse i folketoget 17. mai, og akkurat denne deltagelsen i prosesjonen på grunnlovsdagen skulle bli tradisjon i Lillestrøm i mange, mange år framover for de forskjellige idrettslag og klubber. Senere på sommeren, 23. juni, står det å lese i samme avis: "Kredsfest. Totalforeningen i Akershus Kreds afholder Fest på Lillestrøm Skytterlags Bane."

Og midt i juli understrekes det at Lillestrøm Skytterlag var inne i en svært aktiv periode da "Akershus" kan fortelle: "Akershus Amt og Christiania Bys Skytterlagsforening afholder Kredsskyttermøde ved Lillestrømmen Lørdag og Søndag 21de og 22de Juli."

Ca. 100 skyttere fra flere skytterlag deltok. Samholdet og stemningen var god, og i utkanten av skytebaneområdet underholdt et seksmanns orkester. Etter at skytingen var over lørdag kveld masjerte deltagerne under sine respektive skytterlags faner med musikken i spissen til Lillestrøm Arbeidersamfunn der det ble arrangert en stor fest. Det virker som premieringen også var god da det ble konkurrert om: …"de af Hs. M. Kongens og Centralforeningens skjænkede Premier." Flere av Lillestrøm-skytterne var blant de premierte deltagerne.

Endelig - i 1889, skulle det dannes en forening her i Lillestrøm som hadde planer om et mer allsidig idrettslig program. Vel, nå virket nok starten beskjeden, men slik kom den nye forening i gang. "Premieskirend afholdtes hersteds forrige Søndag Kl. 1. Veiret overmaade smukt og Løbene overvares af en Mængde Skuelystne. Føret var ikke ganske heldig og havde derfor ogsaa mange Deltagere trukket seg tilbage. Løbene indeles i 2 Klasser. 1ste Kl. Gutter over 15 Aar. -2den Kl. Gutter under 15 Aar."

Det ble først brukt bare 1 stav, men løperne gikk senere over til 2. Disse var uten trinser, men stavene var sammenleggbare. Svært alminnelig var det å bruke skistavene til å bremse med når det var nødvendig i utforkjøringer. Den viktigste delen av skiutstyret, selve skiene var i de første årene svært ofte hjemmelaget. Men skifabrikasjonen ble etter hvert overtatt av dyktige snekkere på stedet. Skiene ble bedre, og dette gav igjen skisporten et puff i riktig retning her i Lillestrøm. I årrekker var Lillestrøm-skiene meget populære, og de ble benyttet over hele Romerike. Men selv om skiene var en etterspurt og kjent vare så drev bare et fåtall av skimakerne fabrikasjon hele året. De mest kjente skimakerne var Ole Lysnes, Ole Myrer, Johan Fallet, Thor Blinderen og Ole Olsen Nesa. Lillestrøm-skienes popularitet skyldtes også den reklame de fikk av de mange utmerkede skiløpere her på stedet.

Hvert år deltok løpere fra Lillestrøm i datidens største skistevne, "Huseby-rennet" og med fin-fine resultater. Vi har ingen sikre opplysninger om når Lillestrøm-løperne deltok for første gang, men allerede i 1879 ble det første "Huseby-rennet" holdt i den etter datiden "enorme" bakken sør-vest for og ved siden av den nåværende Smestad Brannstasjon. Telemarkingene tok de første premiene, og mest kjent av dem ble etter hvert Mikjel og Torjus Hemmestveit. Tross usikre snøforhold ble "Huseby-rennet" en nesten årlig foreteelse, helt til det første Holmenkollrennet ble arrangert i 1892. Fridtjof Nansen hadde lært av telemarkingene, han ville selv prøve og forstå det han så. Alt i 1881 tok han 7. pr. i "Huseby-rennet". I 1884 gikk Nansen på ski fra Bergen til Christiania bare for å delta i "Husebu-rennet- da hoppet han til 9. pr. Turen Bergen - Christiania hadde han gått på ski før, men i 1884 gikk han også hjem igjen på ski - etter rennet.

Etter hvert som ski-idretten utviklet seg her i distriktet, ble bakkene ved Stav for små. Omkring 1888 ble de fleste hopprenn lagt til Toppbakken. Denne bakken lå ca. 200 meter øst for Lillestrøm gård. Ellers ble det på denne tid avholdt skirenn i Vestby-bakken og Hella-bakken på Strømmen, begge kjente konkurransesteder. Noe senere, omkring 1900, ble Rudsbergbakken benyttet. Denne bakken var større enn de øvrige nevnte hoppbakkene.


Tilbake til hovedsiden - Klubben stiftes
Kilde: - LSKhistorkk.com